Søk
  • Cecilie Ekornes Brandal

BOKVALITET OG BOPREFERANSER - Sagene Panorama

Oppdatert: juni 5


Nå som alle tilbringer størstedelen av dagen sin i hjemmet, og boligen plutselig skal oppfylle mange flere behov enn vanlig, ser vi også et større behov for å gå i dybden på hvilke kvaliteter folk ser etter og ønsker seg i et hjem. Det å få høre beboernes erfaringer og førstehåndskunnskap om prosjektene vi tegner gir uvurderlig taus kunnskap. Som arkitekter gir vi et kvalifisert, faglig bud på hva vi mener er kvaliteter, godt hjulpet av forskrifter og lovgivning. Boliger, og da særlig boligblokker, tegnes ut ifra en standard, men det er ulike folk med forskjellige behov og preferanser som skal bo der. De kvalitetene som arkitekten fremhever er ikke nødvendigvis de samme som beboerne ønsker seg, og dette varierer garantert fra person til person. Så hvordan fungerer egentlig boligprosjektene våre for de som lever der? Hva fremhever beboerne som viktige bokvaliteter?


Tett på: Sagene Panorama

En av beboerne i et av våre prosjekter er Dag Inge Danielsen. Dag Inge har bodd i Sagene Panorama siden blokka sto ferdig i 2004, og bor sammen med en venn og hunden sin. Blant naboene er det en overvekt i samme livssituasjon som han; godt voksne uten barn/hjemmeboende barn, eller studenter, unge par og single. Han forteller at når det gjelder de unge parene, er det relativt stort gjennomtrekk. Dag Inge er ikke sikker på hvorfor, men tror kanskje det er fordi de trenger mer plass til barn nummer to eller bedre egnede utearealer når barna blir større og vil være mer ute å leke.


Det er en nokså urban plass å bo, man bor tett på hverandre. Kanskje passer det bedre til folk som ikke er på «barn, bil og hus»-stadiet i livet, og heller ikke har tenkt seg dit eller at det skjer senere i livet enn før. Mange er som Dag Inge var, på utkikk etter en treroms leilighet fordi han ville ha et ekstra rom som kunne brukes til for eksempel kontor, noe som er vanskelig å finne i et prisnivå som passer aleneboende som vil bo sentralt i Oslo. Politikerne i Oslo ønsker å legge til rette for at flere barnefamilier blir boende i sentrum, og det stilles nå strengere krav til leilighetstørrelser og utearealer. Det er i de aller fleste tilfeller positivt, samtidig som det er med på å dra boligprisene opp. Det kan gjøre det vanskelig for aleneboende, studenter og unge par.




I utgangspunktet kikket Dag Inge etter en brukt leilighet, men budrundene dro prisene til himmels. Etter et par måneder bestemte han seg for å se på en leilighet i Sagene Panorama, som på det tidspunktet var under bygging. Han fikk komme på byggeplassen med hjelm og refleksvest. Bygget stod åpent med huldekke og stål, men Dag Inge klarte å abstrahere fra dette, og sier: «Da jeg så utsikten tenkte jeg YES! og visste at her skal jeg bo». Plasseringen av leiligheten han fikk tak i syntes han var ideell; «det er jo nært trappa og utsikten og alt».



Svalgangsløsningen

Boligblokkene i Sagene Panorama er utformet med svalganger, noe som gjør det mulig å få til arealeffektive leiligheter som er gjennomgående. Gjennomgående leiligheter er en kvalitet som etterstrebes, samtidig som svalgangsløsninger ofte er uønsket av arkitektoniske hensyn og brukshensyn. Mange mener at det er det samme som å bo på første etasje, fordi man får trafikk forbi vinduene og medfølgende støy og innsyn. For Dag Inge sin del, var det noe han tenkte litt på i begynnelsen, men at «nå gjør det meg ingenting, man får jo masse lys inn!», samtidig som han legger til at det kan være litt mye smelling med dører om natten på sommeren når folk har vært ute lenge. Dag Inge forteller videre

at det var et viktig kriterium da han lette etter ny leilighet, at den skulle være gjennomgående. Han syns det blir for smalt og mørkt når leiligheter på den størrelsen bare har én vegg med vindu.


I svalgangene er det lagt inn små nisjer der tanken var at disse kunne møbleres og brukes av beboerne, slik at dette ikke bare var en passasje, men også noe som bidro til det sosiale. I praksis endte det med at mange brukte plassen til lagring av sykler og barnevogner, noe som hindret fremkommeligheten. Styret bestemte derfor til slutt å legge ned forbud mot å stille ting i fellesarealene, men noen har fortsatt et lite bord og noen stoler stående, og at dette får lov til å stå ifølge Dag Inge.


Dag Inge sier at «det er blitt litt sånn at nordmenn knuffer seg heller forbi hverandre istedenfor å si unnskyld. Man skal helst ikke snakke med hverandre». Men svalgangene syns han inviterer til å kunne møtes og slå av en prat; «det er hyggelig at man treffer på hverandre og kan si hei». Han sier også at det er noe urnorsk i det å ha inngangsdøren ute, knyttet til sitt lille sted:


«Vi kommer jo fra et folk som var bønder og fiskere, og da var det viktig at man kom rett ut i naturen. Det at man kan gå rett ut i frisk luft, istedenfor å åpne døren ut til en hvit trappegang. Her kan man åpne den rett ut til fuglesang.»



Det at folk likevel synes å foretrekke den følelsen av trygghet som et ekstra sett med vegger gir, fremfor det sosiale i en blokkbebyggelse med svalganger, kan kanskje knyttes til Ulrich Becks teori om risiko i det moderne samfunn, når byene vokser seg større og samfunnet blir mer uoversiktlig. Vi vil skjerme oss fra det utrygge og potensielt farlige.


Opprinnelig var tanken at bakgården til Sagene Panorama skulle være åpen og offentlig, som del av bybildet med uteplassen ved Sagene lunsjbar og omkringliggende gater. «Da jeg fikk vite dette, falt alle bitene på plass», sier Dag Inge og forsto mange av løsningene til sikkerhet som skulle fungere som en erstatning for en port. Da de fikk de problemer med innbrudd og at narkomane og andre søkte inn i gårdsrommet, viste det seg nødvendig å lukke gårdsrommet med en låst port. Effekten av utrygghet og økt risiko ser man eksempler på i flere prosjekter, som Waldemars hage langs Akerselva der det inngjerdede boligområdet effektivt setter et fysisk skille mellom private arealer og offentlige friområder.


Uteområder

Sagene Panorama ligger rett ved det store parkdraget Myraløkka langs Akerselva, og man kan tenke seg at nærheten til friområdet reduserer behovet for større, grønne uteoppholdsarealer i bakgården. Dag Inge svarer at det selvfølgelig er positivt at parken ligger så nært, og for hans del som hundeeier blir parken brukt mer enn felles utearealer i sameiet. Likevel fjerner ikke nærheten til parken behovet for andre former for uteområder i tilknytting til boligene. Takterrassene blir brukt mye av beboerne, og Dag Inge har lagt merke til at sitteområdene i gårdsrommet blir brukt en del også, særlig av studentene som bor der.



Felles takterrasser skal kompensere for det begrensede uteoppholdsarealet på bakken, men Dag Inge sier at han ble skuffet over takterrassene da bygget sto ferdig: «De var så fine i prospektet, og når de kom opp var de litt tomme». Det er dessverre noen ganger sånn det blir når et prospekt møter virkeligheten - det er sjeldent like frodig og dekorert med dyre møbler og lanterner. Og det er noe å ta med seg: at takterrassen fortsatt oppleves som inviterende og med høy kvalitet selv om den ikke er innredet som på bildene.


En annen ting Dag Inge påpeker er at den ene terrassen virker litt for privat, siden den ligger tett på en av leilighetene og har blitt møblert på en måte som gjør at den oppfattes som privat. Mange har hatt den oppfatningen, men beboerne ønsker nå å ta eierskapet tilbake igjen. Han syns uansett at det er fint at sameiet har takterrassene. Her kan man holde bursdagsfeiringer, drikke en kaffe eller lese en bok, og det er sol mye lenger der oppe. I fjor sommer brukte Dag Inge takterrassen til pilates om morgenen, og det er noe han vil fortsette med.


Som i bakgården er det utført sikkerhetstiltak og foranstaltninger mot at uvedkommende bruker takterrassene. Dag Inge ser det noen ganger som en hindring for å ta den i bruk, for eksempel til å spise middag fordi det er mange låste dører man må igjennom. Dørene smekker igjen, og noen må holde døren åpen hvis man har noe i hendene, man må huske å ha med nøkkelbrikke osv. Han forstår hvorfor det må være sånn, men det er synd.


«Balkongen min er noe av det beste med leiligheten», sier Dag Inge. Glassrekkverket er fint, fordi det gjør at man kan sitte i sofaen og se ned på parken; «det syns jeg er fantastisk!». Mange har valgt å dekke glasset med folie eller skjermer på grunn av innsyn, men han syns det fungerer best med planter; «det er mer naturlig og luftigere». Balkongene i Sagene Panorama varierer noe i størrelse, men ligger i snitt på ca 10 m2. Dag Inge tilbringer mye tid på balkongen om sommeren, og det er plass nok til møbler så man kan sitte 2-3 stykker sammen hvis man ønsker det eller bare alene med en kopp kaffe og nyte utsikten. «Det er veldig fin størrelse på den» sier han.


Om å tegne for å bo

Vi kan sitte og diskutere prosjekter så mye vi vil på kontoret, men det blir alltid fra det samme ståstedet. Å høre en beboers perspektiv og opplevelser av det å bo i bygget gir noe mer som vi kan ta med oss videre når vi tegner boliger. Vi som arkitekter må tenke på de som skal bo der, på livet som skal leves. Vi må se for oss å leve der selv og hva vi ønsker oss i egen bolig, og samtidig klare å løfte det til noe varig som er fleksibelt nok til å tilpasses skiftende og ulike livssituasjoner og samfunnsparadigmer.


Felix, grunnleggeren av kontoret, har selv valgt å bosette seg i Sagene Panorama og har i likhet med Dag Inge bodd der siden det stod ferdig. Det må være et slags testimonium om at prosjektet kan anses som vellykket.

0 visninger

© 2018 Felix Arkitekter AS